Det hele startet Søndag 22.05.11!, ca kl 1730 gikk den berømte slimproppen. Hm først ble jeg veldig usikker på hva dette var, men etterhvert skjønte jeg at dette var "proppen"- litt små panikk fikk jeg jo, for det eneste jeg viste om den var at livmoren gjorde seg klar til fødsel, så jeg løp til dataen, for dette MÅTTE googles. Jeg leste og leste og kom fram til at fødselen kunne starte når som helst, men man skulle ikke bli skuffet om den ikke startet, dette kunne ta opptil 14 dager- jaja skuldrene mine senket seg og jeg sank ned i sofaen, litt lettet! var likswom ikke klar for en fødsel nå, ikke nå inatt!
Jeg hadde hyppig kynnere, eller sammentrekninger i magen da, magen min ble stein hard oftere og oftere- nesten litt ubehagelig, det jeg også hadde hørt på kontroller jeg hadde på Ullevål var at kynnerne skulle gå over til veer, det var sånn fødselen ville starte.
når kl nærmet seg midnatt eller kanskje kl var 2330 skjedde det! det sa bare PAAAAANNNNNNNNG! og der var kynnerne mine gått over til veer- og det VAR VOND, ikke pauser hadde jeg heller, den kom og gikk og den andre kom med engang! jeg skjønte ikkeno.. hadde hørt så mye om "de pausene" opptil 10 min osv som alle får, bortsett fra meg da! jeg hadde ingen (lite viste jeg da, om at den eneste pausen jeg kom til å få var når jeg skulle få epedural kl 07, altså 7 timer senere)
etter mye om og men ca kl 0130 bestemte jeg meg for å ringe føden, de spurte når dette startet og hvor tett riene kom, jeg var ærlig å sa at jeg ikke hadde pauser og at det startet kl 2330, men da mente de at jeg bare skulle ta to paracet og slappe av! litt skuffa ble jeg jo men jeg hadde ikke mye valg, jeg jobbet meg igjennom riene, to paracett tok jeg IKKE!!! jeg bare hang over sofaen når jeg fikk en ri, vondt vondt!!
når kl ble 0230-0300 ringte jeg Ullevål igjen, og da fikk jeg grønt lys! jippi jeg fikk komme inn <3 jeg heiv meg på telefonen til Oslo taxi og fikk en bil, temmelig kjapt =) og som ett surrehue jeg er var ikke sykehus baggen pakket! jeg hev i masse tull men det viktigste, som papirene mine, kamera, mobil, nøkler og visa fikk jeg med =) resten kunne mamma ta med når Baby var født! jeg satt i bilen på vei til ullevål med STORE smerter, han kjørte på rødt og med blink lys! her skulle vi frem =) når jeg kom inn på ullevål, kom det en dansk jordmor for å skjekke åpning og ta urinprøve av meg- og vettu, jeg hadde 4cm =) jeg var aktiv i fødsel og ble sendt opp på til 3etg på føde b <3 jeg var så lettet, men der møtte jeg jordmoren min- og hun var også dansk! faen, jeg skjønner jo ikke dansk, dette var ikke lett.. men det gikk!
jeg fikk prøve dusjen, den var ikke no for meg, så jeg satt på tuppen av en stol og fikk masse isbiter, jeg svettet så jævlig innvendig at det var ille! jeg var liksom i min egen boble hele tiden, jobbet hardt med å komme meg igjennom hver eneste ri, uten pauser! åh det var slitsomt, jeg var utslitt!! pluttselig som lyn fra klar himmmel måtte jeg spy, jeg ble ekstremt kvalm :/ jeg sa det til jordmoren og hun kom med en pose til meg, sånn i tilelle- men det gikk bra, når jeg fikk i meg nok isvann forsvant kvalmen litt etter litt.
når kl ble 06, klarte jeg ikke mere,da ville jeg ha epedural-så det ble bestilt, men han anestesi legen var opptatt og var ikke ledig før om en time- FAEN! da var det bare å vente, elr de gjorde meg klar for epidural, jeg fikk kanyle og vtg'en ble gjort klar!
når kl ble 07 kom han- my engel, når han satt epiduralen på meg funket den så og si med en gang, det var som å komme til himmelen og jeg fikk slappe av, tror tilogmed at jeg sovnet litt, eller jeg duppet iallefall av =)
kl ble 08 og da var det tid for vaktskifte, jeg fikk en ny jormor og en student..
de var veldig hyggelige og jeg ble tatt godt vare på-jeg måtte opp å stå i en prekerstol så tyngdekraften skulle hjelpe meg å få Dennis lenger ned i bekkenet og at jeg åpnet meg fortere, ååååh beina mine var helt blå og nummene :/ var skikkelig ubehagelig å stå med alle de ledningene, jeg haddde jo kanyle og drypp, pluss den ctg greia. de skjekket åpningen min ofte og plutselig hadde jeg 10 cm og var klar til å presse, jeg var ikke helt klar så jeg spurte om de kunne vente litt med å slå av epeduralen og det gikk greit, de kunne vente litt og mens de ventet bestemte de seg for å tømme blæra mi med ett kateter, livredd som jeg er spurte jeg om det var vondt, hehe men det var det ikke og jeg følte/elr merket ingen ting heller.
men så skrudde de av epiduralen, og jeg fikk pressrier, de var skikkelig annerledes, ikke like de som er i åpningsfasen- jeg fikk en enorm trang til å presse, og jeg presset og presset og presset i ja jeg aner ikke hvor lenge men det var i over 1 time iallefall, tror jeg da., men plutselig var han ute, kl var 11:54 <3 jeg hørte han gråt og det var den vakreste lyden jeg noen gang har hørt, så fikk jeg han opp på brystet før de tok han med seg for å veie, måle og kle på han en boddy!
før jeg fikk reise meg fra sengen måtte de se på blodtrykket mitt som var helt fint <3
JEG ER BLITT MAMMA TIL VERDENS VAKRESTE GUTT PÅ 3226g 50cm lang og 34cm rundt hode <3
Det hele startet Søndag 22.05.11!, ca kl 1730 gikk den berømte slimproppen. Hm først ble jeg veldig usikker på hva dette var, men etterhvert skjønte jeg at dette var "proppen"- litt små panikk fikk jeg jo, for det eneste jeg viste om den var at livmoren gjorde seg klar til fødsel, så jeg løp til dataen, for dette MÅTTE googles. Jeg leste og leste og kom fram til at fødselen kunne starte når som helst, men man skulle ikke bli skuffet om den ikke startet, dette kunne ta opptil 14 dager- jaja skuldrene mine senket seg og jeg sank ned i sofaen, litt lettet! var likswom ikke klar for en fødsel nå, ikke nå inatt!
Jeg hadde hyppig kynnere, eller sammentrekninger i magen da, magen min ble stein hard oftere og oftere- nesten litt ubehagelig, det jeg også hadde hørt på kontroller jeg hadde på Ullevål var at kynnerne skulle gå over til veer, det var sånn fødselen ville starte.
når kl nærmet seg midnatt eller kanskje kl var 2330 skjedde det! det sa bare PAAAAANNNNNNNNG! og der var kynnerne mine gått over til veer- og det VAR VOND, ikke pauser hadde jeg heller, den kom og gikk og den andre kom med engang! jeg skjønte ikkeno.. hadde hørt så mye om "de pausene" opptil 10 min osv som alle får, bortsett fra meg da! jeg hadde ingen (lite viste jeg da, om at den eneste pausen jeg kom til å få var når jeg skulle få epedural kl 07, altså 7 timer senere)
etter mye om og men ca kl 0130 bestemte jeg meg for å ringe føden, de spurte når dette startet og hvor tett riene kom, jeg var ærlig å sa at jeg ikke hadde pauser og at det startet kl 2330, men da mente de at jeg bare skulle ta to paracet og slappe av! litt skuffa ble jeg jo men jeg hadde ikke mye valg, jeg jobbet meg igjennom riene, to paracett tok jeg IKKE!!! jeg bare hang over sofaen når jeg fikk en ri, vondt vondt!!
når kl ble 0230-0300 ringte jeg Ullevål igjen, og da fikk jeg grønt lys! jippi jeg fikk komme inn <3 jeg heiv meg på telefonen til Oslo taxi og fikk en bil, temmelig kjapt =) og som ett surrehue jeg er var ikke sykehus baggen pakket! jeg hev i masse tull men det viktigste, som papirene mine, kamera, mobil, nøkler og visa fikk jeg med =) resten kunne mamma ta med når Baby var født! jeg satt i bilen på vei til ullevål med STORE smerter, han kjørte på rødt og med blink lys! her skulle vi frem =) når jeg kom inn på ullevål, kom det en dansk jordmor for å skjekke åpning og ta urinprøve av meg- og vettu, jeg hadde 4cm =) jeg var aktiv i fødsel og ble sendt opp på til 3etg på føde b <3 jeg var så lettet, men der møtte jeg jordmoren min- og hun var også dansk! faen, jeg skjønner jo ikke dansk, dette var ikke lett.. men det gikk!
jeg fikk prøve dusjen, den var ikke no for meg, så jeg satt på tuppen av en stol og fikk masse isbiter, jeg svettet så jævlig innvendig at det var ille! jeg var liksom i min egen boble hele tiden, jobbet hardt med å komme meg igjennom hver eneste ri, uten pauser! åh det var slitsomt, jeg var utslitt!! pluttselig som lyn fra klar himmmel måtte jeg spy, jeg ble ekstremt kvalm :/ jeg sa det til jordmoren og hun kom med en pose til meg, sånn i tilelle- men det gikk bra, når jeg fikk i meg nok isvann forsvant kvalmen litt etter litt.
når kl ble 06, klarte jeg ikke mere,da ville jeg ha epedural-så det ble bestilt, men han anestesi legen var opptatt og var ikke ledig før om en time- FAEN! da var det bare å vente, elr de gjorde meg klar for epidural, jeg fikk kanyle og vtg'en ble gjort klar!
når kl ble 07 kom han- my engel, når han satt epiduralen på meg funket den så og si med en gang, det var som å komme til himmelen og jeg fikk slappe av, tror tilogmed at jeg sovnet litt, eller jeg duppet iallefall av =)
kl ble 08 og da var det tid for vaktskifte, jeg fikk en ny jormor og en student..
de var veldig hyggelige og jeg ble tatt godt vare på-jeg måtte opp å stå i en prekerstol så tyngdekraften skulle hjelpe meg å få Dennis lenger ned i bekkenet og at jeg åpnet meg fortere, ååååh beina mine var helt blå og nummene :/ var skikkelig ubehagelig å stå med alle de ledningene, jeg haddde jo kanyle og drypp, pluss den ctg greia. de skjekket åpningen min ofte og plutselig hadde jeg 10 cm og var klar til å presse, jeg var ikke helt klar så jeg spurte om de kunne vente litt med å slå av epeduralen og det gikk greit, de kunne vente litt og mens de ventet bestemte de seg for å tømme blæra mi med ett kateter, livredd som jeg er spurte jeg om det var vondt, hehe men det var det ikke og jeg følte/elr merket ingen ting heller.
men så skrudde de av epiduralen, og jeg fikk pressrier, de var skikkelig annerledes, ikke like de som er i åpningsfasen- jeg fikk en enorm trang til å presse, og jeg presset og presset og presset i ja jeg aner ikke hvor lenge men det var i over 1 time iallefall, tror jeg da., men plutselig var han ute, kl var 11:54 <3 jeg hørte han gråt og det var den vakreste lyden jeg noen gang har hørt, så fikk jeg han opp på brystet før de tok han med seg for å veie, måle og kle på han en boddy!
før jeg fikk reise meg fra sengen måtte de se på blodtrykket mitt som var helt fint <3
JEG ER BLITT MAMMA TIL VERDENS VAKRESTE GUTT PÅ 3226g 50cm lang og 34cm rundt hode <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar